Kultur og mennesker i Harstad og omland

Samene - den eldste kulturen i nord

Markesamisk bosettning

I regionen rundt Harstad (Sør-Troms og Nordre Nordland) finner vi de største markesamiske bygdene. Et kjennetegn ved dem er at de er etablert et godt stykke fra kysten, innover i utmarksområder som tidligere ikke hadde vært utnyttet til jordbruk.

Disse samiske bosettningsområdene har sin bakgrunn i tamreindriften som startet opp på 1500 - 1600 tallet. De norske kystområdene var sommerlandet, mens vinterboplassen var på svensk innland, for de fleste samene betød dette Jukkasjãrvi kirkesogn i Nord-Sverige.

De faste sommerboplassene ble etterhvert utviklet til mer permanente bosettninger med jordbruk og fedrift. De som hadde rein lot dyrene følge med andre flokker på vinterbeite mens de selv ble værende i sommerlandet hele året.

Det kulturelle fellesskapet innenfor det Jukkasjãrvisamiske området er ennå i dag sterkt tilstede i markebygdene. De samiske dialektene og koftetradisjonene er den samme, og også mange andre viktige tradisjoner.

Det undervises også i samisk språk i grunnskolen og den vidregående skolen i kommunen.

Kystnorsk kultur - en fiskehistorie

Kystbefolkningen i nord er kjent for fiskeritradisjoner og båtbygging, og sies å en ramsalt humor.De levde med en fot i båten og en på land. I tiden fra andre halvdel av 1800-tallet og bakover levde de fleste nordmenn ved kysten og den typiske måten å livnære seg på, var å kombinere jordbruk med en eller annen form for kystnæring. Båten bant sammen veiløse kystsamfunn, og ble bl.a. brukt til transport av folk til skole, kirke eller handelsmann. De bygde båtene selv, og de ble først og fremst brukt til fiske. Den lokale båtbyggeskikken er utviklet gjennom flere århundrer, og båtene ble utformet etter bruksområder både når det gjelder størrelse og lasteevne.

Kystkvinnens liv skilte seg på mange måter fra det som deres medsøstre i innlandet levde. De var bakkemannskap og utrustere for sine menn som dro på sesongfiske eller i sjøfart. De kunne ha sesongarbeid med sildesalting på sjøbuer eller på klippfiskberg. De hadde ansvar for husholdet og sto for det meste av gårdsarbeidet når mennene var fraværende. De utførte arbeidsoppgaver som i innlandet var regnet som mannsarbeid.

Idag finnes det mange interessegrupper og organisasjoner for vern av norsk kystkultur.

Sildefisket

1860-årene brakte med seg en uventet endring i Nord-Norge. Storsilda dukket plutselig opp i store mengder. Fra gammelt av hadde lofotfiske, vår- eller loddefiske i Finnmark og til dels fiske etter sild vært et viktig tilskudd i nordnorsk hushold.

I første periode av 1800 tallet var det først og fremst Sør-Norge som hadde profittert på silda men nå kom sildefiske til nord. Dette gav en utvikling som skapte økonomisk vekst og modernisering i landsdelen.

Verkstedindustrien

Harstad - for egen maskin!

I 1995 var det jubileum i Harstad. Utganspunktet var at Rikard Kaarbø for 100 år siden bygde en slipp for å betjene dampskipstrafikken i Nord-Norge. Harstad Mekaniske Verksted fikk i perioden 1906 - 1919 følge av en rekke mindre verksteder i Harstad.

I tillegg til mangfoldet i byens verkstedindustri, er verkstedhistorien også preget av stor allsidighet i hver enkelt bedrift. Verftene produserte alt fra skip til vinsjer, lanterner, snøploger, busskarosseri, dampmaskiner, dampkjeler og tankanlegg. Skipsreparasjon og vedlikehold stod allikevel i sentrum og har samlet sett hatt størst prioritet og omfang.

Dersom du ønsker å lære mer om denne viktige delen av Harstad sin historie anbefaler vi et besøk på museet til Harstad Skipsverftshistorie i Samasjøen.